Posts Tagged 'Tilbakeblikk – 20 år'

15 år med utfordringer og glede

I serien «Tilbakeblikk – A Cappellissimo 20 år» skriver noen av våre medlemmer om noe de husker fra sin tid i koret. Et av våre mangeårige og dedikerte medlemmer, Randi Røsbak, ser med glede tilbake på sine første 15 år i A Cappellissimo:

En travel og arbeidssom start

Høsten 2001 ble en veldig travel høst for koret. Vi hadde seks konserter for skolebarn. Ingen lå på latsiden. Det var denne høsten jeg var så heldig å få plass og med en liten tass i magen begynte jeg i koret. Etter bare to øvelser hadde vi konsert. Det var ingen kjære mor. Vårsemesteret 2002 ble gjennomført i samme stil.

dsc00631_crop-300x375_randi_serbia

Randi Røsbak.
Foto: A. M. Raaness

I februar 2002 kom tassen ut. Jeg var borte tre eller fire øvelser, før lillemann var med som tilhører på øvingshelg og vanlige øvelser. Tre andre medlemmer hadde også med sine små. De lå der i bagene sine og koste seg til korsang.

Utvikling i kor – i nye 15?

Tross i stor arbeidsmengde lagt ned og mye nytt repertoar har jeg alltid følt meg hjemme i koret og fikk en følelse av å være integrert fra dag en. Koret har gjort mye spennende gjennom årene. Vi har vært innom kubansk musikk, musikaler, norsk folkemusikk, tango, klassisk musikk, pop-musikk, samisk musikk, balkansk musikk, jazz osv. Dessuten har vi prøvd ulike sangteknikker, basert på klassisk teknikk og komplett sangteknikk. Stemmeregisteret er utvidet både oppover og nedover. Det er spennende å kunne bruke instrumentet sitt på en så allsidig måte. Dette gir selvtillit og redselen for å prøve noe nytt reduseres.

Hvis jeg får lov å være med i koret så lenge, fortsetter jeg gjerne i 15 år til.

– Randi Røsbak

Advertisements

Da di da di da da dam da da di……

I serien «Tilbakeblikk – A Cappellissimo 20 år» skriver noen av våre medlemmer om noe de husker fra sin tid i koret. Her er to av Sverre Jor sine minner knyttet til en av A Cappellissimos gamle slagere, Bruremarsj fra Østerdalen:

Da di da di da da dam da da di……

For deg som leser dette sier det sikkert ikke så mye, men det er starten på A Cappellissimo-tenorenes tekst til Bruremarsj fra Østerdalen, en sang jeg har sterke minner knyttet til.

Lo kirke, Sverresborg. Foto: Cato Edvardsen. CC BY-SA 3.0, wikimedia

Lo kirke, Sverresborg.
Foto: Cato Edvardsen.
CC BY-SA 3.0, Wikimedia

Det ene minnet er da koret hadde et oppdrag i Lo kirke på Sverresborg. En liten rødmalt kirke. Koret skulle stå bakerst og synge bruremarsjen til alle hadde kommet seg ut av kirken.

Det var både trangt og fullt inne i kirken, og da tar det tid før alle klarer å komme seg ut. Festkledde mennesker passerte korsangerne med en avstand på ca 30 cm i det alle beveget seg sakte ut.

Det er spesielt å stå å synge rett inn i øret på folk som står stille i en kø, mens de venter på å få komme ut.

Heldigvis var det masse smilende mennesker som passerte og jeg tror sangen ble sunget ca 30 ganger før alle endelig var ute.

Da di da di da da dam da da di…

Da di da di da da dam da da di…

Min datters bryllup

Denne bruremarsjen kan jeg heller ikke synge eller tenke på uten å bli berørt fordi bildet av min egen datter og hennes mann dukker opp for meg. Dette var en av de virkelige vakre dagene i august. Vielsen stod i hovedbygget på Gløshaugen. Koret kom syngende ned trappene samtidig som brudeparet kom inn, og der…

Som brudens far måtte jeg nistirre på et punkt over veggen over brudeparet for å klare å synge i min datters bryllup.

Sverre Jor. Foto: A. M. Raaness

Sverre Jor.
Foto: A. M. Raaness

«Da di da di da da dam da da di» er ikke nøytrale og kjedelige ord for meg, men inngangen til minner og følelser, slik musikk beveger og forsterker stemminger både for de som hører på og kanskje også for de som er så heldige å få fremføre. Det å få være med i et godt kor hvor vi fra tid til annen framfører noe som ER musikk er en gave. Prøv det du og.

– Sverre Jor

Møte med et kor

I serien «Tilbakeblikk – A Cappellissimo 20 år» skriver noen av våre medlemmer om noe de husker fra sin tid i koret. Slik beskriver Hilde Hesselberg ankomsten til sin første øvelse med A Cappellissimo:

Møte med et kor

Året var 2010. Januar. En mørk og kald tirsdagskveld. Snøen lavet ned. Det var en barsk sno. Jeg hadde problemer med å finne frem til øvingslokalet. Jeg var nervøs, spent. Var ute i god tid. Ned i en kjeller, bortover gangen, og så litt lenger bort.

Allerede før jeg når frem møter jeg flere sangere i koret. Én etter én hilser de på meg. Jeg føler meg sjenert og dum, ingen ser ut til å ta notis av det.

En umiddelbar varme omfavner meg. Som om det er en selvfølge at jeg er der, som om jeg har kommet til rett sted, til rett tid.

Vi står utenfor og venter, dirigent Grete kommer, låser opp og vi går inn. Jeg står usikker og tvilende. Flere kommer til, de hilser på meg, ønsker meg velkommen. Jeg blir dratt med inn i lokalet. Stoler blir satt opp i halvsirkel og piano blir rullet frem. Jeg får anvist plass i ensemblet. Grete ønsker meg velkommen og alle nikker og smiler mot meg, som om jeg er en gammel kjenning. Jeg føler meg ventet, medregnet, ønsket. Er stadig spent, men mindre nervøs nå. Jeg føler at jeg er klar til å starte et nytt kapittel i mitt korliv. Øvingen begynner.

Et lykketreff

Hilde Hesselberg. Foto: A. M. Raaness

Hilde Hesselberg.
Foto: A. M. Raaness

Etter flere år med søken etter et passende kor fant jeg det jeg lette etter. Det var ikke tvil. Etter at jeg overvar en konsert med A Cappellissimo våren 2009 følte jeg at dette, dette koret ville jeg begynne i. Jeg prøvesang allerede før sommeren det året og fikk høre at jeg var kommet inn. For et lykketreff. På grunn av andre forpliktelser kunne jeg ikke starte før semesteret etter. Jeg kunne nesten ikke vente…

Mer enn noen gang før kan det nesten ikke beskrives hva A Cappellissimo betyr for meg.

Mine fine medsangere, den gode stemningen, det inkluderende miljøet, de fine musikalske øyeblikkene og gode tonene, og den blide, rytmiske, musikalske, omtenksomme, aldri kjedelige Grete har fortsatt å være svært viktige bestanddeler i livet mitt. Mine forventninger til dette koret ble innfridd og vel så det, og har fortsatt å vare ved. Mine medsangere bryr seg, de har gode ord og empati; jeg kan helt være meg selv. Jeg er stolt over å kunne kalle sangerne i A Cappellissimo mine venner.

Året var 2010. Januar. En mørk og kald tirsdagskveld. Snøen lavet ned. Det var en barsk sno. Jeg var kommet hjem.

 

– Hilde Hesselberg

 


Kammerkoret A Cappellissimo tar sikte på å levere gnistrende musikalske variasjoner på hver eneste konsert.

Kjøp billetter her:

A Cappellissimo på Instagram

Trondhjemsnatt i Vår Frue kirke, alltid stemningsfullt med Nidaros Brassband og gjester. #konsert #nidarosbrassband #nbb #trondhjemsnatt #acappellissimo #erikwenbergjacobsen #trondhjemsnatt2017 #frelsesarmeentrondheim

%d bloggers like this: